Netta Marie:

I strikkeverden er osloanorakken fra pickles en stor greie. Det er en utenpågenser (anorakk) med hette og strikkes i utallige fargekombinasjoner. Og jeg er jo ganske lettpåvirkelig når det kommer til strikking, så selvfølgelig måtte jeg prøve denne jeg også!

Etter den store drops<3you-2 hamstringa i Novmeber er det selvfølgelig mye ubrukt garn igjen. Jeg hadde blandt annet noen hesper grønt, og noe rester fra noen skappelgensere i beige som bare måtte bli en liten genser! Så sagt så gjort! 

Jeg strikke det beige i perlestrikk mot riller i originalen. Og ettersom denne var til en kjekk liten kar på 1 måned droppet jeg hetta. Skifta også seinere til det beige på bringa enn på originalen, da jeg prøvde å unngå rester. Det gikk nemmelig med akuratt 1 hespe grønt på denne, og bare rester av det beige! Hurra!!

Etter att genseren blei overlevert strikka jeg ei lita djevellue, ettersom det er meninga det skal være en utegenser. Fikk da enda mindre rester beige - dobbelthurra! Men den glømte jeg å ta bilde av.

Størelse på genseren er ca 3-6 måneder kanskje? Har skrevet opp masker, pinner osv hvis noen skulle ønske å få det :)

Den 21. mai 2000 fikk vi telefon om at Florry, en australsk terrier fra Sørfron i Gudbrandsdalen hadde fått valper, og at en av valpene i kullet skulle bli vår. Sara var den minste valpen i flokken, og hun passet derfor perfekt hjemme hos oss. 

Sara levde i sus og dus som alenehund noen år fram til Ole Gunnar kom. Han var i en gruppe hunder der flokklederene døde, og han og en annen han-hund kranglet om å overta plassen som sjefshund. Ole-Gunnar var en utstillingshund, som hadde fått alle titelene han kunne få, og skulle derfor bli omplasert. Vi tok han i mot med åpene armer, og den vettskremte hunden som aller helst ville være alene i buret sitt blei etterhvert en ordentlig kosklumt som alltid ville sitte på fanget.

Etterhvert fant vi ut at Sara burde ha ett valpekull, og som seg hør og bør giftet Sara og Ole-Gunnar seg først. Jeg og Trude holdt en vakker sermoni i hagen. Sara var en fantastisk mor til de tre valpene, Desmon Tutu, Molly og Vesla. Men hu var nok grådig letta når de endelig flyttet ut og hu fikk oss for seg selv igjen.

Da mine besteforeldre ble pensjonister slapp de også å være alene hjemme på dagtid. Ikke alle hunder som har egen dagmamma! 

Sara og Ole-Gunnar ble eldre og det ble mer og mer synelig. Sara fikk en leverbettenelse, og etterhvert fikk hun diabetes. Lille hunden vår fikk insulin, og de gikk over til hundefôr for "hunder som er i lite aktivitet". Etterhvert sviktet synet, og Ole-Gunnar ble en slags førerhund for Sara. Sara har alltid vært den sykeste av de to, så når dyrlegen fant en svulst i magen til Ole-Gunnar i Januar var sjokket stort. Det var ikke noe å gjøre, og Ole-Gunnar ble sendt på de evige jaktmarker, neste 12,5 år gammel. Det var nesten litt godt at det var han som døde første, for han var veldig avhengi av Sara, og vi tror ikke han hadde klart seg aleine. Sara begynte nesten å bli litt lei, for den siste tiden hadde Ole-Gunnar vært veldig klengete, mer enn før. Kanskje han viste han var syk. Det var på en måte lettere å miste oggi-boggien vår fordi vi hadde igjen Sara. Hun trippet jo fortsatt rundt, dog ikke så stødig og kvikk som før.

Dyrlegen gav henne frem til sommeren. Foreløbig var hun så frisk og rask hun kunne være med diabetes og med nesten 13 år på baken. Hun hadde det ikke vondt, og det var det viktigste. Men Sara orket ikke vente til sommeren. I går ble hun brått syk. Og det var ingenting å gjøre. Sara hadde gitt det hun hadde å gi, og er gjennforent med Ole-Gunnar. Ser for meg til hans store glede og hennes irritasjon :)

Nå er det ingen hunder igjen hjemme. Ingen små poter som tasser rundt, og ingen som tigger ved matbordet.

Man kan si hva man vil om at dyr er dyr, men når man har levd med samme dyret i nesten 13 år blir det en del av familien. Sara og Ole-Gunnar satt ved bordet i konfirmasjonen min, de var med på julebildene forran juletreet og de fikk innpakkede snipp på julaften. Savnet etter dem kommer til å være stort, men jeg er takknemlig over å ha hatt disse fantastiske, firbente, pelskledde familiemedlemmene så lenge <3 

Ei i klassen fikk en liten gutt i begynnelsen av april, og jeg lar jo ikke sjansen til å strikke babytøy gå fra meg! Spurte i mars om det var noe de ville ha eller trengte, og fikk vite at de ikke hadde så mye klær ennå da. Så da benyttet jeg sjansen til å strikke ei jakke jeg hadde hatt i hodet en stund.

Strikket uten oppskrift. Det lyseblå er havskummønster/bølgemønster, det hvite dobbelt perlestrikk og det beige riller. Raglannfelling og noen fantastisk søte knapper med litt glitter i jeg fant på ebay. Kan nesten ikke bli for sukkersøt på babyer, selv om de er gutter. Pappaen klaga ikke så da er jeg fornøyd ;)

Mammaen lurte på om hun kanskje skulle bruke jakka hjem fra sjukehuset, og da måtte jeg bare strikke ei bukse, lue og sokker som måtte følge med.

Lua og buksa er strikke etter dropsmønster. Sokkene var ikke helt ferdige når jeg dro for å levere det, så de blei ferdig under "kaffeslabraset" og er derfor ikke med på bildet. Lua er også i havskumm/bølgemønster. Hadde ikke mer igjen av garnet fra jakka, så blei en mørkere blåfarge på resten. Restegarnets forbandelse ;)

Settet blei i størelse ca 0-3 måneder, og ryktene skal ha det til at han hadde litt å vokse i. Og det er jo kjekt! Gøy med babystrikk :)

Bilder fra Instagram: nettamarie88 

Morfar, eller Bess som jeg kaller ham, fyller 75 år snart. Og i den anledning måtte det nesten strikkes noe. Bess er mye ute i all slags vær, og en god ullgenser måtte være en ok gave. Jeg er medlem av ei side på Facebook som heter "strikkesida" og der så jeg en genser en dag som jeg bare måtte lage til Bess. Det var en mariusgenser der X-Oene var bytta ut med traktorer. Fant et traktordiagram jeg likte på Google og satte i gang!

Lagde litt min egen vri og tok 3. Fargen både på traktorer og der den ellers er. Måtte jo ha grønne traktorer! Synes de små gråtasslignende traktorer gjorde seg særs godt. Og Bess likte den og tok den på seg med en gang! Og det må man nesten se på som en seier og ett vellykket prosjekt. 

Oppskrift: modifisert Marius med rund sal
Garn: Rubin og Smart
Størrelse: S

Mormor, eller Mimmi som jeg sier, hadde bursdag tidligere i februar. Hu er like frysepinne som meg, sikkert der jeg har arva det fra. Så når jeg fant ut at jeg hadde litt drops <3 yor 2 garn til overs etter hamstring tidligere i høst, falt det seg veldig naturlig å strikke ei jakke til hu. Den er strikka i perlestrikk, og med raglanfelling. Har ikke brukt mønster, men strikka delvis etter mål og delvis etter mamma som mal. Det gikk med ca 650 gram inkludert montering. Strikka de to forstykkene for seg, bakstykket for seg og armene for seg, og så satt alt inn på en rundpinne til slutt. Knappene er skikkelig fine skinnknapper, til den vanvittige pris av 25,- per knapp, men de passa jo perfekt til jakka, så da var det verdt det! Jakka satt som støpt på Mimmi, og hu blei veldig glad. Tommel opp!

Jeg er selvutnevt ulloman. Favoritten (når jeg er aleine hjemme) er å gå i bare ullundertøy. Kan ikke huske å ha synes ull klør noen gang, men hvem veit hva jeg tenkte når jeg var liten. Nå er i allefall ull gull!

Skappeljentene har jo gjort det å gå i hjemmestrikke "inn", og det å strikke "inn". Det elsker jeg! Synes det er så gøy å strikke, og det er jo herlig hvis andre kan finne samme gleden. Tilfredsstillelsen av å ha på seg noe man faktisk har laga sjøl er ubeskrivelig. Så tommel opp til trendsetterene!

Nå har jo "skappelgenseren" levd sitt eget liv ganske lenge. Den kommer i alle størelser og fasonger, og i mange forskjellige kvaliteter. Og sjøl om det har vært diskutert om ideen kom fra dem eller ikke, kan ingen nekte for at det var deres fortjeneste at det blei så populært med rillestrikka litt oversized gensere igjen. 

Ettersom jeg er allergisk mot å følge oppskrifter har ingen av mine "skappelgensere" blitt strikka etter mønsteret og med "orginalgarnet". 3 er strikka med "orginal" montering, og 5 med raglannfelling. 6 er strikka i Drops <3 2 garn, 1 er strikka i Alfa fra Sandnesgarn og siste tilskudd er strikka i Østlandsgarn fra Nille. Av alle er det bare 2 som har lik størelse, ellers er alle tilpassa den som skulle bruke den. Noen liker det stort, andre liker det figurnært. Og det herlige med hjemmelaga er at alt kan tilpasses. 

Siste tilskudd, genser nummer 8, til "skappelgenser" familien er en hvit liten kreasjon - til meg sjøl. Den er montert som på "orginalen", men er mye smalere og mye kortere. Jeg brukte 700 meter garn = 7 nøster Østlandsgarn fra Nille. Den er hvit, og er laga for å passe perfekt til de burgunderrøde chinosene mine! Ha ha, jepp, faktisk, helt seriøst. Men den passer jo til ALT da, ikke bare de buksene. Som mamma sier "Tenk så fin til ei svart bukse". Så kan man pynte seg med smykker. Har lenge ønska meg en nøytral ullgenser som kan brukes til det meste. Nå lurer jeg på om jeg skal lage en bare i jakkeform og i lys grå. Galskapen legnge leve... Dette er den 3. "skappelgenseren" min.... Ja ja, vi lever i et kaldt land!

Fargen på nøstet er mest likt hvitfargen på sjølve genseren. Så nå blir det spennende å se hvordan det blir å vaske den. Er jo ikke superwash! Jeg har ikke gjort noe spesielt for å "pynte den opp" men jeg vurderer sterkt å hekle en picotkant rundt halsen. Har jo tråss alt ett nøste igjen. 

Neste prosjekt, kanskje "skappeljakke", trur jeg må bli i Alpacca-soft fra Nille. kjennes jo helt nydelig ut. Men litt skeptisk til at det er over halvparten syntetisk i den. Liker ikke at det blir statisk og at det nupper så lett.  

Har strikka ett sett med pannebånd og votter i Nepal til ei venninne som har bursdag i mårra, men som feira den i går: 

Har tatt utgangspunkt i dette mønsteret, både på vottene og pannebåndet. Har tatt maskeantall litt på feelingen og prøvelapper, men fletta er etter oppskrifta. På vottene er fletta strikka over 13 masker, mens fletta på pannebåndet er strikka over 9 masker. Resten er strikket i perlestrikk. Ligner litt på "bellas-mittens" fra Twighlight sant? Bursdags"barnet" blei fornøyd, og da er jeg fornøyd! Nepal er ett nytt garnbekjentskap, og jeg liker det! Passe tjukt for votter, og veeeeldig mjukt og godt. Passa jo perfekt nå som det er blitt så kaldt igjen!

Nå er romjulsprosjektet mitt ferdig! Fikk knitpro strikkepinner til jul, og hadde heldigvis benytta meg av alpakkafesten på garnstudio før jul. Var veldig utplukka når jeg var innom garnbutikken, så da blei det litt farger på måfå uten noe mål. Men nå er jeg veldig fornøyd med måfå-valget mitt! Synes fargene var herlige sammen!

Jeg har ikke brukt noe mønster, bare målt, strikka prøvelapper og regna ut. Har laget fletter nederst på armene og nederst på genseren. Veldig fornøyd med den detaljen. Har selvfølgelig laga raglanfelling, ettersom jeg har monteringsforbi. Har brukt alpakka fra drops og pinne 5. Luftig, mjuk og varm. Perfekt i dag som det visstnok var 15 blå ute!

Fått litt spørsmål fra kjentfolk om jeg tar på meg oppdrag, og det gjør jeg. Kommer ann på skole og sånn i forhold til hvor lang tid det tar og kapasitet. Men skader aldri å sende en mail :)

Den minste fettern til Sigmund fylte 4 år i November, og er man invitert i bursdagsselskap må man ha med gave. Selv om mamman til 4-åringen er en mye mer kompetent strikker enn meg, blei det ei strikka-gave alikevell. Grunnen til dette var at Sigmunds yngste kusine fikk sett med pannebånd og votter til sin bursdag i August, og fettern var veldig fasinert og ønska seg sånt sett han også. Så da blei det sånn. Hennes var i rosa/lilla mens han selvfølgelig blei i blått/grønt. Jeg er for likestilling, men tror ikke jeg hadde skåra så mange sviger-søskenbarnpoeng ved å dukke opp med rosa pannebånd til den bilfrelste gutten ;)

Ettersom han er over middels opptatt av biler, gjorde jeg ett iherdig forsøk på å hekle en bil. Jeg synes det ligner litt, men mange mente det ligna mer på en frosk. ha ha. Ja ja, synes jeg skal ha for forsøket i allefall! Og plusspoeng for at "bilen" er hekle med en tråd refleksgarn i tilleg til vanlig garn. 

Ei venninne av mamma har fått en liten guttebaby, som sjølsagt måtte få hjemmestrikka velkommen-til-verden-gave. Valget falt på en liten Marius, og ettersom jeg "nekter" å klippe å sy så blei den med rund sal. Jeg kombinerte raglann- og rundfelling, veit ikke helt om det blei det fineste jeg kunne få til, men han vokser heldigvis fort! Brukte karisma fra drops, superwash og passe tykt. Hadde jo litt rester etter en julegave (kjøpte inn litt ekstra med tanke på dette prosjektet) men gikk tidligere tom for mørkeblått enn forventa, så da improviserte jeg litt! Men jeg er fornøyd, for litt skjønnhetsfeil skal det værra på hjemmestrikka!

Dårlig mobilbilder. Kom på at jeg måtte ta bilde av det når mammaen til guttebabyen sa hu hadde sett på bloggen min :) sokkene er helt uten mønster, så håper de sitter godt på!